Filosofisk Praksis

Den første filosofiske praksisen ble utviklet av Gerd Achenbach i Tyskland på 80-tallet. I Norge var det Anders Lindseth som først startet sin praksis på tidlig 90-tallet.

Filosofisk praksis er en samtalepraksis hvor praktiker og gjest møtes til utforskende dialog. Praktiker har gjerne filosofisk bakgrunn, men er også trent til å stille som en likeverdig refleksjonspartner i dialogen.

Hvem som helst kan gå i filosofisk praksis, og de fleste emner kan undersøkes i praksis. Likevel opplever vi ofte at gjester ønsker å snakke om de temaene som beveger dem. Det er praktikers oppgave å ta gjestens refleksjoner på alvor og å bidra til utvidet refleksjonshorisont.

Filosofisk praktiker kan også fasilitere gruppedialoger, noe som er en populær bestilling for bedrifter og helsetjenester som ønsker å utvikle sine dialogiske ferdigheter.

Eksistensiell helse

Det sies ofte at filosofisk praksis ikke er terapi, men at det kan ha terapeutisk effekt. Dette kommer blant annet av at det som ofte dukker opp i praksis er det som angår gjestens eksistensielle helse.

Vår eksistensielle helse orienterer seg rundt de trykkpunktene som er iboende i det å være menneske; at vi alle skal dø en dag, om vi har frihet og hva vi i så fall skal bruke den til, hvem vi er og hvem vi er i andres øyne, og hvordan vi skal søke og gjøre mening ut av det hele.

For noen går livets gang uten at disse spørsmålene vibrerer, i mens for andre er det viktig å få støtte til å dvele ved dem. Dette behøver ikke nødvendigvis klinisk oppmerksomhet, men det kan være hjelpsomt å ha en samtalepartner som selv er kjent med eksistensialistisk tematikk, og som ikke anser det som tabu.

En filosofisk praktiker fører dialog med sine gjester som likeverdige. Vi tar ikke et ovenfraperspektiv hvor vi “vet bedre” enn våre gjester, men drøfter det eksistensielle på lik linje med dem. I filosofisk praksis skal derfor begge samtalepartnere gå ut som bedre filosofer.

Utdanning

Det finnes mange dyktige filosofiske praktikere i Norge. Her til lands utdannes vi igjennom Norsk Senter for Filosofisk Praksis (NSFP). Dette er et løp som går over to år, hvor studenter får bred, veiledet mengdetrening i å ta i mot gjester til dialog.

I vår utdanning utvikler vi vår metode blant annet ut i fra den sokratiske metode, fenomenologi, narrativ teori og eksistensialisme. Som likeverdige samtalepartnere trener vi oss på å være aktive lyttere og å dele egne erfaringer relatert til gjestens tematikk. Ferdige utdannede praktikere har gjerne et etablert verdisett rundt hva det vil si å ha en god samtale.

Slik som i alle samtalepraksiser er praktikere forskjellige, med ulike dialogiske fokus og filosofiske tilhørigheter. Det gjelder derfor også her å finne en praktiker som passer en selv.